Nei, det stemmer ikke at koronavaksiner fører til «turbokreft»
Påstand
Leger som ble drept i flyulykke planla å frigi bevis som knytter mRNA til turbokreft.
Konklusjon
Nei, dette stemmer ikke. «Turbokreft» er ikke et medisinsk begrep, og det er ingenting som tyder på at mRNA-vaksiner forårsaker kreft. Det er heller ingen indikasjoner på at legene som døde skulle komme med en stor avsløring om vaksinene.
Det etterforskes nå hvordan et passasjerfly på vei til São Paulo i Brasil plutselig kunne begynne å rotere kraftig før det styrtet fra 17 000 fot, noe som forårsaket at alle ombord, 62 personer, døde. Et viktig spørsmål er hvorfor flyet stanset, og en av teoriene er at alvorlig ising kan tilskrives deler av skylden. Det er ikke satt noen sluttdato for etterforskningen, har Marcelo Moreno, Brasils sjefsetterforsker for ulykken, uttalt til The New York Times.
Dødsulykken har ført til mange spekulasjoner. I en artikkel på det alternative nettstedet Derimot.no (arkivert her) står det blant annet at «åtte kreftleger som viet livet sitt til å redde andre, og som ville varsle om den ødeleggende turbokreftepidemien som skyller over verden», døde i flyulykken i Brasil.
Ifølge Derimot.no var legene på vei til en konferanse hvor de skulle presentere funn om at mRNA og covid-19-vaksinene forårsaket en eksplosjon av turbokreft og autoimmun sykdom.
Derimot.no lurer derfor på om det var tilfeldig at legene døde, eller om det var et massedrap for å forsøke å skjule noe:
Nå kan du få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.
Det skal ha vært seks ledende kreftleger og to fastleger som døde, ifølge Derimot.no. Dette skal inkludere en radiolog ved navn Leonel Ferreira og eksperter på barnekreft, Sarah Stella og Silvia Osaki.
Stemmer det at det foregår en «turbokreftepidemi», og at mRNA-vaksinen skal føre til aggressive kreftvarianter? Og stemmer det at legene skulle frigi viktig informasjon om dette, men i stedet døde i flyulykken?
Eller er dette en historie som er for utrolig til å være sann?
Ingen treff på «turbokreft» i medisinske artikler
I bunnen av artikkelen til Derimot.no står det at den er oversatt og litt forkortet. Originalartikkelen er hentet fra The People's Voice, et nettsted kjent for å dikte opp saker. Øverst i originalartikkelen står det at den er faktasjekket av «The People's Voice Community», uten at det forklares hva det innebærer. Nettstedet er ikke en del av IFCN-nettverket, faktasjekkorganisasjoner som er blitt godkjente på bakgrunn av strenge retningslinjer. Hvilke nettsteder som er verifiserte, finner du her.
Artikkelen hos The People's Voice har fått over 3800 interaksjoner i sosiale medier ifølge NewsWhip, et firma som sporer engasjement i sosiale medier.
Både Derimot.no og The People's Voice har fått muligheten til å kommentere faktasjekken. Til tross for flere purringer, har sistnevnte latt være å svare på våre spørsmål. Svaret fra Derimot.no kan leses lenger nede i saken.
En sentral påstand i artikkelen er at koronavaksinen er ansvarlig for en «eksplosjon av turbokreft». For å finne ut hva det er, starter vi med noen kjente nettsteder for å søke helseinformasjon:
- PubMed er en av de største databasene for medisinsk og helsefaglig forskning drevet av U.S National Library of Medicine. Her søker vi på "turbo cancer" (ordet som brukes i den originale artikkelen). Men det gir ingen treff (søk arkivert her).
- Store medisinske leksikon gir heller ingen svar på hva turbokreft er (søk arkivert her).
- Google Scholar, en plattform som indekserer akademiske artikler, gir heller ingen gode svar. Den leder oss til det alternative nettstedet Antiglobalisten.no som har publisert den samme saken som Derimot.no (arkivert her).
Faktasjekknettstedet Lead Stories undersøkte allerede i fjor sommer om koronavaksiner forårsaker turbokreft. De kom frem til at det ikke er tilfelle. AFP Faktakoll undersøkte om det var en sammenheng mellom vaksiner og aggressiv kreft i april, men det fant de ikke beviser på.
Men kanskje norske fagpersoner har hørt om kreftepidemien som herjer i verden på grunn av mRNA-vaksinen?
Ikke et medisinsk begrep
– Turbokreft er ikke et begrep fra medisinen, men trolig et begrep som sirkulerer i miljøer med en alternativ tilnærming til medisin og vitenskap, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet (FHI).
– Dersom det med dette menes kreft som utvikler seg raskere, sprer seg og opptrer mer aggressivt enn normalt, så kan det forekomme – men «turbokreft» er likevel ikke noe faglig begrep i medisinen.
Ursin forklarer at kreft som regel bruker lang tid på å utvikle seg, ofte år, eller noen ganger tiår. Men til alle tider har det eksistert tilfeller der utviklingen går raskere, og der forløpet er ekstra hissig.
– Men det er ikke registrert noen eksplosjon av kreft av denne typen de siste årene, ifølge Ursin.
Ingen kreftøkning etter vaksinering
Hun sier at det heller ikke er noen grunn til å hevde at mRNA-vaksiner forårsaker kreft.
– Det har ikke vært noen eksplosjon av kreft etter pandemien, eller etter at mRNA-vaksinasjonen startet, sier hun.
Kreftregisteret har overvåket forekomst og utvikling av kreft nøye både før pandemien, og i forbindelse med pandemien. I 2021 kom de med rapporten «Kreftdiagnostikk under covid-19», som også konkluderer med at det ikke var noen økning i krefttilfeller etter vaksinasjonsprogrammet.
– Bakgrunnen for dette er imidlertid ikke at vi tror at vaksine eller covid kan forårsake kreft. For oss har det vært viktig å følge med på om det har vært forsinkelser i diagnoser eller behandling på grunn av nedstengninger eller utfordringer med kapasitet i helsetjenesten.
Flere brystkrefttilfeller etter pandemien, men ikke høyere dødelighet
I 2022 viste tall fra Kreftregisteret en betydelig økning i brystkreft. Økningen var størst blant de yngste og de eldste. Kreftregisterets direktør Giske Ursin sier at det ikke var helt uventet at det ville komme en økning, men at de var litt overrasket over at det var såpass mye brystkreft blant kvinner over 80 år i 2022.
– Vi mistenker imidlertid ikke at denne økningen har sammenheng med vaksinasjon. En viss økning i kreftforekomst er ventet – fordi vi blir stadig flere, og vi blir stadig flere eldre i befolkningen, sier hun.
Hun forklarer at spesifikt for brystkreft var det en klar nedgang i forbindelse med pandemien, ikke minst fordi mammografiprogrammet en periode måtte stenge ned, og senere brukte en del tid på å ta igjen etterslepet.
– Når programmet kom opp i full drift igjen, ventet vi derfor å få en økning av brystkreft, forklarer hun.
Grafen under viser utvikling i brystkrefttilfeller fram til 2022 for alle aldersgrupper. Her ser man en tydelig knekk i 2020, og det var ventet at det «mangler» en del diagnoser som da også «tas igjen» i årene etter 2020:
Men at det var de yngste og eldste som skilte seg ut, overrasket, sier Ursin.
– Når det gjelder brystkreft for kvinner under 50 og over 80, så økte forekomsten der mer enn ventet, og vi mistenker at det kommer av at kvinner starter tidligere og fortsetter lengre med mammografi, også utenom mammografiprogrammet. I tillegg kjenner vi til en del livsstilsfaktorer som forklarer noe av den økningen vi har sett i forekomsten av brystkreft over tid – blant annet knyttet til alkoholbruk, overvekt og hormonbruk, sier hun.
Når det gjelder kvinner over 80 år, var det en topp i 2022, mens året etter gikk forekomsten noe ned igjen, sier Ursin.
Ursin poengterer at de ikke har sett noen skarp økning i dødelighet.
– Hadde den økte forekomsten av kreft vært særlig aggressiv og hatt et veldig raskt forløp, så skulle vi sett at dødeligheten også økte markant.
Selv om antall tilfeller av brystkreft går opp blant de eldste, gir ikke dette utslag på dødelighetsstatistikken:
Heller ikke blant de yngste har det vært høyere dødelighet. I alderen 20–49 er dødeligheten halvert i løpet av 2000-tallet:
Det er heller ingen ting som tyder på at det har vært en eksplosjon av sjeldne kreftformer rundt omkring i verden, slik det står i artikkelen til Derimot.no.
– Generelt er det en økning i kreftforekomst i verden, og det er mange årsaker til det – blant annet endringer i livsstil, forbedret diagnostikk, økt levealder (som betyr at flere kommer opp i de aldersgruppene der kreft er mest vanlig). Denne økningen har imidlertid pågått over lang tid – flere tiår – og vi ser ikke noen klare knekk i kurvene de aller siste årene, sier hun.
Ingen eksplosjon av autoimmun sykdom etter vaksinering
I artikkelen til Derimot.no står det også følgende: «Legene var på vei til en internasjonal konferanse i Sao Paolo hvor de skulle presentere funnene sine om at mRNA og covid-19-vaksinene er ansvarlige for en eksplosjon av turbokreft og autoimmun sykdom som er årsaken til at mange er syke rundt omkring i verden i dag».
Stemmer det at det har vært en eksplosjon i autoimmune sykdommer etter vaksinering?
Nei, sier Hanne Løvdal Gulseth, fagdirektør i Folkehelseinstituttet.
Gulseth forteller at FHI nå gjør en registerstudie av forekomsten av ulike autoimmunesykdommer etter Sars-cov2 smitte og etter vaksinering. Resultatene av dette vil foreligge mot slutten av året.
– Vi har nettopp ferdigstilt en analyse for den autoimmune sykdommen type 1 diabetes – og vi finner ingen sammenheng med koronavaksinen, sier hun.
– Selv om vi kan fastslå at det ikke har vært en eksplosjon av autoimmune sykdommer etter vaksinering, kan vi ikke utelukke at koronasykdom og/eller koronavaksine vil kunne påvirke forekomst av enkelte autoimmune sykdommer. Det så vi for eksempel etter svineinfluensapandemien for type 1 diabetes.
FHI og leger ved Bærum sykehus har undersøkt sammenhengen mellom slag og mRNA-vaksinering. De fant ingen sammenheng. Rapporten kan leses her.
Ikke riktige navn
I artikkelen på Derimot.no står det at legene som styrtet i døden skulle avsløre en stor hemmelighet. Hva vet vi egentlig om legene?
Alle personer ombord på flight 2283 døde i styrten fredag 9. august i kommunen Vinhedo i Brasil. Flyet tok av fra Cascavel lufthavn klokken 11.46 lokal tid, og skulle til São Paulo-Guarulhos internasjonale lufthavn. Ombord var 58 passasjerer og 4 besetningsmedlemmer, opplyser det brasilianske flyselskapet Voepass. De har publisert en liste med navn på de drepte. (Arkivert her). I tillegg har flere lokale medier i Brasil omtalt de omkomne (arkivert eksempler her og her).
Av de tre navngitte personene i artikkelen til Derimot.no (Leonel Ferreira, Sarah Stella og Silvia Osaki), er det kun Osaki som står på denne listen. Det står oppført en kvinne ved navn Sarah der, men hun står som Sarah Sellalanger.
Ifølge både Daily Mail og Independent var det åtte kreftleger ombord på flyet, seks onkologer og to fastboende medisinere. Legene skulle på en onkologikonferanse, ifølge Eduardo Baptistella fra São Paulos nasjonale medisinske råd. Sju leger skal ha tatt et tidligere fly.
I artikkelen til Daily Mail (arkivert her), finner vi igjen de samme navnene som i Derimot-artikkelen. Det kan dermed tyde på at skrivefeilene stammer fra denne artikkelen.
Var ikke kreftlege, men underviste i veterinærmedisin
Et google-søk på Silvia Osaki gir oss informasjon om at hun jobbet ved det føderale universitetet i Paraná (UFPR). Der er det lagt ut minneord for professoren (arkivert her). Ved hjelp av Google Translate ser vi at det står at hun ble uteksaminert i veterinærmedisin i 1996, og siden 1996 har vært en del av lærerstaben ved UFPR. I minneordet står det at hun var dedikert til utdanning og forskning, men var også viktig for lokalsamfunnet. Hun hadde blant annet jobbet som frivillig med å redde dyr fra en flom som nylig hadde rammet området.
Silvia Osaki var altså ikke en kreftlege, men det stemmer at hun døde i flystyrten.
Men hva med de andre?
Ingen bevis for at legene skulle avsløre noe stort om vaksine
Et google-søk på Sarah Sellalanger fører oss til en artikkel hos det brasilianske nyhetsmediet Catve. I artikkelen står det at Sarah Sella Langer jobbet som immunolog ved Clínica Petit og var barnelege på akuttmottaket ved State University of Western Paraná (Unioeste).
Det brasilianske universitetet har selv informert om at åtte personer var tilknyttet universitetet (arkivert her).
Noen underviste der, eller hadde undervist tidligere, mens andre var utdannet ved universitetet.
To av dem blir oppgitt som leger, Sarah Sella Langer og Mariana Comiran Belim. Sistnevnte skal ha jobbet som fastlege i klinisk onkologi. Hun arbeidet på kreftsykehuset Uopeccan. Hun jobber sammen med Arianne Albuquerque Estevan Risso, som også døde i flystyrten. Sykehuset har selv skrevet om dette i en Instagram-post.
I oversikten over ser vi også at han som ble omtalt som Leonel Ferreira i artikkelen til Derimot.no, i virkeligheten het José Roberto Leonel Ferreira. Ifølge universitetet hadde han nylig blitt pensjonist. Han hadde jobbet som lærer, radiolog og deltatt i en forskningsgruppe for nyrestein og for desimetri av ioniserende stråling. Reuters Fact Check har tidligere skrevet at en kreftforsker ved navn Leonardo Ferreira ble feilidentifisert som omkommet etter flyulykken.
Regionalt medisinsk råd i Paraná (CRM-PR) har bekreftet at det var fire leger ombord på flyet (arkivert her).
Det var altså to kreftleger, en radiolog og en barnelege som døde.
I oversikten står det ikke noe om at legene jobbet spesifikt med mRNA-vaksiner. Personene med medisinsk bakgrunn står altså oppført med andre fagområder. Det står heller ikke at de hadde planlagt å avsløre noe på konferansen de skulle på.
Ifølge Oncology News Central skulle legene på et arrangement i regi av legemiddelselskapet AstraZeneca. Der skulle det diskuteres innovative behandlinger som involverer genetikk og presisjonsmedisin. Konferansen var planlagt 9. og 10. august, men ble avlyst etter ulykken.
Faktasjekknettstedet Lead Stories har sjekket bakgrunnen til de omkomne med medisinsk bakgrunn. Heller ikke de har funnet beviser på at en stor hemmelighet skulle avsløres i Brasil.
Mener leseren selv må finne ut hvorvidt en artikkel er sann
Knut Lindtner, som er oppgitt som redaktør for Derimot.no, skriver i en e-post til Faktisk.no at de ikke har noe ansvar siden de kun har oversatt en artikkel.
– Vi i Derimot.no har ingen selvpåtatt oppgave med å faktasjekke noe som helst. Dette er budskapet vi har nederst i hver eneste artikkel vi publiserer. Å stille seg spørsmål om sannhetsgehalten i artikler er en oppgave vi stoler på at våre lesere kan klare selv. Vi er av de grunner som er oppgitt ikke rette adressat for deres henvendelse, skriver han.
Lindner mener at alle klarer å skjønne om en artikkel er sann, eller ikke.
– Jeg synes også det er på sin plass å minne om at Norge er et av landene i verden med høyest utdannelse slik at vi har tiltro til at våre lesere selv kan vurdere innholdet i en artikkel. De trenger ikke selvutnevnte barnepiker til dette.
Lindtner viser også til ytringsfriheten, og skriver:
– Det kan også være nødvendig å påpeke at ytringfriheten dreier seg om retten til også å uttrykke meninger og følelser som ikke er delte av andre, og også retten til å ta feil.